mandag 8. september 2014

Plant deg



kom plant deg
ut av deg sjølv
du rådlause sjel,
her vil stjernene vatne
med tårer
og dagen trakke ømt
på bare føter
over forsiktig tilklappa jord –

kom plant deg
ut av frykt og gru,
la oss stryke mjuke hender
over dine blad
puste nyvaska luft
gjennom lengt, gjennom tårer
til vi kjem ut på andre sida
som ruvande tre

klare for verda

søndag 7. september 2014

Branch






(Haiku horizons)

Mønster




det er eit mønster i spelet,
vi veit
kva som står på spel
og kva vi kan spele bort
utan å verkeleg
tape
 



det er eit mønster å følgje,
vi ser
alt som er i spel
og alt vi kan ta bort
utan å miste
ansikt





det er eit mønster der ute,
vi går
over alt som eit spel
og tek vekk alt som må bort
utan å tape
likevekta –



fredag 5. september 2014

Skuggen av eit ekko




det går ein skugge
gjennom tause korridorar

eg kan høyre solane
knirke mot varm linoleum

eg ser vitande auge
lette på persiennene

kikkar på dei stille borda, stille stolane,
observerer krittstøv og bortslengte ark

det går eit ekko
gjennom tause korridorar

lydar som ikkje lenger høyrast
men som endå gir liv til veggar og tak

eg høyrer kor bygningen pustar
eit sukk du berre kan vite

for det er stille, berre det ikkje-eksisterande
er tilbake, som varme, usynlege lysglimt

og korridoren går i dvale
under skuggen av eit siste ekko -





Det utrulege



(Skywatch friday)

torsdag 4. september 2014

Trust


golden days will pass
as the sun makes its way
over diverse landscapes,
leaving behind a green belt

sparkling shades, waving
like an ocean in the wind

awaiting days of destruction,
days of loss, mourning
as death himself
picks his way through the forrest

-

in days of golden sorrow
trust is lingering in days ahead,
creates the hope
of resurrection - one day
after winters cold, white plaid
is drawn aside


(onsdagstema)

tirsdag 2. september 2014

Havet og båten



eg er havet
det store, tause
underfundige havet, stille
ventande under høge himlar
svarte skogar, tusen tankar
skjuler djup på djup,
usynlege straumar
fraktar skattar
til framande strender

eg er båten, den vesle
usikre luftbobla, flytande
på det mystiske havet,
gjennom stormar og straumar,
over spegelblanke flater,
eg er ein vågal optimist
i stille redsle
for mine nattsvarte djup