Mot vår på fjellet

Snøkappa ligg endå fast
og omsluttar høgfjellet
med si kalde tyngde,
strekkjer seg rundt trea, rundt steinane
over bekkar og vegar
usynlege stiar under isen -
men noko vil breste
noko er i ferd med å gje etter
- det er smeltehol
rundt stammane, greinene
skrapar over roten snø,
snart vil alt kollapse, vatnet vil sile
og knoppar vil sprette
der det no er livlaust og dødt,
snart vil snøkappa bli trekt vekk
og avduke våren for fjella

(Måndagstema)

Spekulasjonar

eg ser berre toppen av båten,
men reknar som gitt at den har skrog,
eg ser berre master og dekk
men forstår
at under der, ein stad
er det vatn
- men det er berre spekulasjonar

kven kan vite?
og kor stort? veit ikkje
men det er der nok
og kanskje er vatnet endå større,
kanskje rekk det lenger
enn mine tankar

spekulasjonar…
eg ser berre toppen av ein båt
og ikkje noko meir –

(The weekend in black and white)

Trøytt

du er trøytt no

trøytt av å bli trakka på

trøytt av å ikkje kunne gjere  noko

med det

sidan det er du sjølv som trakkar –

og du trakkar mykje hardare

enn nokon annan ville gjort

du er trøytt no

det er ikkje vanskeleg å sjå,

du slår blikket ned

når eg treff deg i gata

torer ikkje møte blikket mitt, av frykt

for å høyre

det di eiga stemme ville sagt

du er så trøytt, så sliten

av all smerten

du påfører deg sjølv,

så trøytt av å bli sparka

når du ligg nede

så trøytt av å sjå

dine eigne fotspor

i ditt hardpakka indre landskap

du er trøytt no,

å, eg ber deg min venn

løft blikket;

slutt å slå nye sår

på deg sjølv

ta imot hendene vi rekker

mot deg

for du er trøytt no

og vi ser det

men du lest som du er aleine,

du lest som verda står med ryggen til –

og alt vi ser

er ryggen din 

Kveld

eg set meg ned

let mine varme hender, varme ansikt

kvile, med ryggen mot veggen

- alle lydar er dempa no

alle handlingar får eit skjær

av noko uverkeleg over seg,

det er som ingenting har hendt

det er som dagen viskar alt ut

gjer seg klar til å gløyme det som var

i morgon kjem nye sjansar

i kveld er det endå ei æve fram

til nye planar må leggjast

eg set meg ned

kviler ryggen mot veggen

let auga henge stille over fjorden

glir i eitt med natta

Morgon

det er stille morgon

endå er dagen ubrukt, tom

fuglane søv, fjorden søv, båtane søv

eg er vaken

kroppen er doggfrisk

luktar kaffi, egg, vått graset

luktar bjørk, luktar vår

det er stille morgon

hjartet bankar sakte

mot ny dag

Good Random Fun v. 12

Taste

I’ve got a hunger for life

no food can satisfy,

no fun can fulfill, no possession

can complete

I’ve got a hunger for life

but the real

the clean

the life that never dies –

 

New life

new life arises

from the ashes of last summer,

covered by the white clean sheets

of winter –

beyond the death, beyond

the heavy sleep, beyond the silence

new life arises

bones restored –

a new breath now resides this body

and this time stay for ever

Children

they’re a gift, a blessing

given undeserved,

a loan of enormous value

to the lucky man, the lucky woman

surrounding the little body

with loving care and eyes

reflecting living gold,

praying they will be found good

enough

managing the task of nurturing

Gods ever growing flower bed!

(Good Random Fun)