torsdag 20. mars 2014
Det som bind
Det er noko som bind oss saman,
vatnet, fjorden
hjartet, lengten
alt det eg ikkje treng setje ord på
for det berre er der
taust
grått, varmt
som ei bylgje mot rullesteinsstrender,
som vinden mellom fjella
som sola over dei høge toppane
Det er noko som dreg oss saman,
lyfter, dyttar
set saman
det som høyrer saman,
alle dei usynlege trådane, som elastiske strikkar
mellom hjarte og vatn
mine føter, dine tårer
og eg vender alltid attende
Det er noko som dreg og bind oss saman
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Vackert med det lite gråa havet som verkar vara på väg att blåsa upp till storm. Fina valda ord.
SvarSlettVackert! =)
SvarSlettSååå vackert...både text och bild!
SvarSlettMy entry is here
`Bind oss samen`og ikke `skiller ad` den var positiv og god å lese :-)
SvarSlettDet var en otroligt vacker bild. Din text var också mycket tankeväckande.
SvarSlettVilken dramatisk bild, som kompletteras fint av texten!
SvarSlettLovely poem (so far as my Google translation does, at least). Goes nicely with the image.
SvarSlettI can feel the pull in the waves of the sea… beautiful image and poem!
SvarSlett