Viser innlegg med etiketten båt. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten båt. Vis alle innlegg

lørdag 27. juni 2020

eg ventar på det uventelege

dette er alt eg venta på

eit pust
mot natta
ansiktet ditt stig fram
frå draumen

navigeringspunkta
flyttar seg på himmelen

desse fyrlyktene
stod ikkje her sist

tusen gonger har eg gått på grunn
og lyfta båten laus,
sett den på graset i skogen
og latt vinden fylle store raude segl

eg venta på dette, det er alt
alt
seier eg ...

somme netter går tida baklengs,
dobbelt så fort som lyset
og eg er urøynd
i alt eg kan




fredag 13. juli 2018

Ein mumlande majoritet




stille står vi ved stranda
ser
den europeiske kystvakta
jobbe seg sakte utover,
presse den store gummibåten
            endå lenger ut
og smiler fornøgde – for kvifor
skal dei komme inn
akkurat          her? –


så bleiknar smila litt
i det gummibåten går rundt
og vi ser armar og bein
forsvinne
            i djupet
og eit stikk av fortviling når hjartet
når døde kroppar
av menn, kvinner, ungdomar, barn
beibiar
må berast i land på stranda vår


og kanskje er vi litt sinte også
men det er ei vanskeleg kjensle
å hanskast med,
for kven skal vi vere sinte på
(utan å ramme oss sjølve) –
vel – det er like greitt å feie det vekk
           
i alle fall dagen etterpå

for her skjedde e i g e n t l e g 
ingenting
kriminelt eller ulovleg eller
noko vi burde bere ansvaret for –

det er berre slik
verda er?


 

tirsdag 12. juni 2018

Nye farvatn




inn i ukjente farvatn
der alle fargar, lukter og kjensler
er ferske
ingenting av det du kjende før
finn du att her;
du startar på null –


inn i desse farvatna
kjem du
med heile deg,
tankane dine og kjenslene dine
og det du kan
er ballast i båten,
eit anker du kan kaste ut
når bølgene vert for store


inn i dette eventyret
er det du stig
            med bankande hjarte
og
eit nysgjerrig blikk;
for kanskje er det noko her
som vil forandre deg, fornye deg
gjer deg til eit betre menneske –



tirsdag 3. april 2018

Heim


denne fjorden
er ein motorveg

dette hjartet
lengtar heim – til deg

lyden av bølgjer
som båten legg bak seg,
lyden av sola som svinn
bak horisonten,
lyden av pusten forsvinn
i dette store bildet

berre lengten og hjartet
og lyset og fjorden og båten
og du