dette er alt eg venta på
eit pust
mot natta
ansiktet ditt stig fram
frå draumen
navigeringspunkta
flyttar seg på himmelen
desse fyrlyktene
stod ikkje her sist
tusen gonger har eg gått på grunn
og lyfta båten laus,
sett den på graset i skogen
og latt vinden fylle store raude segl
eg venta på dette, det er alt
alt
seier eg ...
somme netter går tida baklengs,
dobbelt så fort som lyset
og eg er urøynd
i alt eg kan
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar