midt i jakta
stoppar ho opp
føtene står som limt i grusen
skuldrene senkar seg
inn i ei ny stille
auga kviler på den blå himmelen
som fyller ut tomromma
mellom viftane bjørkegreiner
og suset gjennom skogen
fyller øyra
her
akkurat her
vil eg stå
tenkjer ho - ja,
kvifor ikkje her -
det er noko framandt i nettopp denne lufta
denne plassen, akkurat her
og no
finn ho ut
kva det vil seie
å kvile
i det ein har
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar