dagane etterpå
det er dei som tel
når det siste lyset har blitt sløkt
gjestane har gått
maten er rydda av bordet
oppvasken ferdig
kransekaka smula opp
alle smellbonbonane ligg som bilvrak
på kjøkkenbenken
nokre einslege pakkeband
har gøymt seg vekk i ein krok
og de kjenner varmen
frå den andre sin kropp, pusten
ei veksling mellom hjartefrekvensar
og gode blikk
frå no av
er det de to, i alle dagar
etterpå
og det er det som er viktig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar