når denne natta er til ende
brest som ei boble mot berg
svevar nattfuglane inn over skogen
vert borte i lyset
frå ei nyfødd sol
då går eg med stille steg
over grus som knasar, grus som held
ei verd vidar seg ut
og skoa er stødige båtar på lyset
ei doggvåt grein over vegen
ein fuglesong, eit sus av vind
ein bekk, ein bilveg langt borte
ei stille som veks som ei rose, boblar fram
frå djupet og omkapslar alt med si glede
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar