å late opp handa
ein finger om gongen,
ein raslande lyd gjennom rommet
og inn i sjela
alt du gjer set spor
og dette sporet let seg ikkje viske ut
auga vert løfta frå golvet, sakte
sakte
møter du auga mine
og det elektriske i augeblikket
viskar ut resten av verda
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar