dette som bur i meg, og i deg
denne lengten me aldri kan setje ord på
berre leve med, side om side
lik ei sidevogn på livets motorsykkel
lengten som står og vinkar til oss
og ynskjer oss lukke til med dagen
når me traskar ut porten, endå
med søvnen som blindpassasjer i auga
lengten som sit og ventar på oss
stirar ut vindauga
og stadig vekk kikkar på klokka
lengten som opnar inngangsdøra
og smiler oss i møte
når me glir inn på tunet og stig av
dei usynlege hestane
lengten
som bur der me bur
og er der me er
og alltid sit og smiler sløvt
når auge møter auge over middagsbordet
å, lengt, kan du vere eit tau
som bind oss fast
i dette sekundet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar