me la skogen flat
for å sleppe unna
dei frittflytande mysteria
me aldri fekk tak på
reiv opp alt med rot
og gjekk over med rive
så alt vart glatt og flatt og enkelt
ikkje eit einaste spøkelse
kunne gøyme seg på flata
og me sukka letta, tørka sveitten
og laga bål av opphøgd ved
fortel eit eventyr,
sa me til forteljaren
men ingen ord var å finne
og lengten etter det me hadde mista
kom brått og uventa
det var som me drøymde ein skog,
men dyra var ingen stad å sjå
og einsemda vaks til eit rom utan dører
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar