utan gitter
var fengselet ditt,
døra stod alltid opa
her kunne du vandre fritt
ut og inn, inn og ut
men gjorde det ikkje --
dagane var fylte av lys
for sola var bedageleg
i si strålande ferd over himmelen
likevel var det mørket du såg
for auga var rette mot skuggar
i hjørne og krokar og hol
endå huset ditt stod fritt
med utsikt til fjella og fjorden
og ei badestrand i passe avstand
var det tanken på kor smått og vesalt
alt saman, heile verda, var
som forma hjartet, tanken, tunga
let mørket fløyme fritt, grått vart det
i dette ditt vesle fengsel,
og rolla som fangevaktar vart fylt
til siste millimeter
av deg sjølv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar