noko bur i orda eg pustar på verda,
eit vesen med tenner til hogg, klør som ventar
ein eigen vilje
ingen kan temje
orda veltar fram, bur der dei landar
okkupantar på framand jord;
nektar å gå, for
orda kvesser klørne
mot øyra dine
gong på gong
utan å spørje om adresseskiltet stemmer overeins
med huset som står i hjartet ditt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar