Ei slik natt

lyden av elefantar
som listar seg forbi
soveromsvindauget

eit tre lettar litt på hatten
i eit djupt bukk,
ser paraden gli rundt hushjørnet
og vidare innover plenen
til naboen

blomar syng ein trist melodi
om dagar som aldri kjem att

og eg
her i senga
ei sommarnatt
som aldri tek slutt

Ikkje godt å vite

det er ofte det stikk motsette

som hender,

handa byter plass med hjernen

og orda du høyrer

er kodar frå fingeravtrykk og muskelfiber

nervecellene knyter seg saman

til knyttnevestore slegger,

banar seg veg gjennom auge og øyre

knuser seg veg

heilt inn til kjernen

og så snur alt

plutseleg har eg undertaket

og finn meg sjølv på rygg

i ei eng av blomar

medan eg tel skyer og bier

og lest som ingenting har hendt

kanskje har det ikkje det heller

Nåleputesong

som galaktiske strikkepinnar
flyt solstrålane over den grøne parken
pirkar borti gras og tre,
grev seg djupt ned bakken
står som spyd mellom mold og stein

strikkar natta om til dag
strikkar molda om til blomar
strikkar blad på trea
strikkar sommarfuglar
frå dei små larvane

strekk seg mellom nye blad
som spissen av ei nålepute
du kan leggje handa på,
vere ein fakir
med ein song under huda

la seg stille punktere
så songen siv ut
over parken

Soleiebarn #4

Soleiebarn #3

Soleiebarn #2

Soleiebarn #1

Det golde

sakte et det seg innover

som eit sakterullande teppe

oppover frodige landskap

over blomar og gras

tre og buskar

framover

heile vegen framover

til landskapet er goldt og tørt

og blomane visna fossil

ingen nokosinne vil finne

slik et forfallet om seg

medan vi speidar mot horisonten

etter regn

Eit lys i verda #9

alle gode endringar

frå innsida av hjartet og ut

der du kviler blikket

gror såra til glatte flater

ingenting vert som før, der stjernelyset fell

spirer stjerneblomar gjennom betongen

Nær

sleppe, gripe

oppnedtankar

flytande i dette universet

av rare lydar

gripe, sleppe

bakvendtmaten

i kjappe rørsler

og forsvinne

flyktige draumevengjer

over sommarlandskapet

eg listar meg nærare

så nært at eg kan kjenne

den vesle skjelvinga

- vissa om vinter og død er eit batteri,

gir ekstra energi i sommarkvelden

dette er også ein idrett

seier løvetanna,

strekk sine stive musklar

etter kampen mot sand og grus

og all verdas motvilje

(Fototriss)