alt det som er svart i hjartet gøymer seg
for solstrålane og blikk og dei mjuke orda
som trugar med å avsløre, avdekke, legge alt ope og nake
for verda
det er ei smerte i alt som er godt
for armane held fast, også i møte med døden
og ingenting kan rive laus det som er festa
med anker som held - men lysta til det onde
herjar bakanfor, i gøymsla
der eg trur ingen kan sjå --
likevel er det auga som heng på meg eg ser
og blikket som smeltar og tærer bort alt
det som ikkje skal vere der
sjå, barn, sjå
og gløym deg sjølv
i møte med lyset
vert skuggane sky og flyktar, vert usynlege
for den som berre har auge for sola
usynlege
for den som har ansiktet vendt mot lyset
så sjå, berre sjå
