lyset svingar utanom
i store bogar, let etter seg
spor i den mørke molda
her var det ein gong eit lys
kan me lese, og alle skjønar og ser
det me nektar å seie med ord
og medan orda smuldrar ubrukte bort
smeltar lyset gjennom huda og innover
til mørke krokar i samvitet -- det er så forsvinnande likt
dette mørket
og det me såg oss blinde på
medan bombene fall
over fjernsynsskjermen
no står berre ruinane att av det
som aldri vart anna enn eit håp,
og moria var ikkje det lova landet
men ei hengemyr for hjarte
som trudde dei nådde fast grunn
så sank mørke gardiner over landet
og lyset svinga utanom
let etter seg spor i molda
etter barneføter, og spora vart dammar
fylte med tårer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar