noko ventar på djupet
noko anna ventar
med høglytte steg over gamle golv
i ein annan etasje
aldri kan me vite
kven som ventar
når me opnar dørene,
eller om dørene let seg opne
før me veit
kven som ventar
og det som ventar
ventar også me
kanskje er det oss sjølve som går
med knirkande sko, avbrotne steg
utan å vite
utanfor vindauget sit den vesle fuglen og plystrar
og det er der, akkurat i den melodien
hjartet har sin eigentlege heim
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar