akkurat som om nokon
tenkte ein tanke
som handla om deg no
tenkte at du er ein person
det er mogleg å tenkje på
med glede
og denne gleda kan du merke
for den går begge vegar,
om du vil eller ikkje -
tanken er ein monolog for to
tanken lever ikkje aleine,
som hjartet alltid bankar i takt med noko anna
og ikkje slepp
sjølv der grensa mellom huda og tanken
er eit hinder for beina, vil tanken sleppe gjennom
og gleda lyse som ein sluse
den kan vandre i
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar