verda er ein blikkboks
skarpe kantar kuttar huda
i parallelle mønster
alle lydar er ein boge
frekvensen rett over middels
og det ufattelege strekket
mellom det eg veit
og det eg burde visst
aukar med lysår kvar gong
du lyfter auga
og møter mine
det er ein brønn, eit djup
å falle inn i
ein lengt som borar gjennom sjela
alle dagar stirar eg over kanten,
aldri kan eg kjenne anna
enn smaken av mitt eige blod
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar