dei henta møblane
ein tysdag ettermiddag
bar ut stolar
bord
bokhyller
seng
benk
det gamle flygelet som aldri vart brukt
blomane
bileta
lampene
gardinene
alt
dei tok med seg alt
og let dei opne såra stå og blø
utan håp om redning
me sette oss ned, venta
let stilla fylle auga og hendene,
leita oss fram til kvarandre
som gjekk me i blinde
og ikkje lenger visste kor me var
eg kjende pulsen din banke
såg auga dine flyte med straumen
let varmen mellom oss fylle rommet -
eit nullpunkt
eller
sjansen for ein ny start, eit nytt liv
eg såg at smilet lurte på leppene dine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar