eit rektangel utan botn,
veggar som strekk seg vidare
der horisonten stoppar
ei opa flate
av kvikksand
alt som passerer tunga
forsvinn i mørket
sporlaust flyt blekket rundt i natta
på jakt etter form og flate,
ein kniv som kan forme
søker hammar og meisel og støypeskei -
for det opne, smelta hjartet
lengtar etter samla pupillar;
at nokon skal sjå
og forstå
og lage elektriske gneistar av alt det svarte