Viser innlegg med etiketten einsemd. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten einsemd. Vis alle innlegg

torsdag 21. mai 2020

Resept

ingen kjenner innsida
av den andre si lengt,
lukta av redsle som heng til tørk

dagar med sol i strenge porsjonar,
regn i millimeterbeger
på ei hylle

netter med skriket frå ein nattergal
om att og om att
som eit lydspor i loop

ingen kjenner utsida
av det som berre vidar seg ut 
i det tomme verdsrommet, det som vaknar
først når du har gitt opp --

det fulle volumet av ein regndråpe,
med plass til alt du veit
og alt du burde vite




torsdag 13. februar 2020

Rush

ein av dei dagane
        då ein gjerne ventar
til rushtrafikken set inn
        med å leggje i veg

berre slik
         at ein skal føle
eit slags fellesskap


onsdag 5. februar 2020

Sovande stein

så lenge sat han
aleine i kjøkkenkroken
aleine i stova
aleine i gongen
 
aleine sov han
aleine vakna han, så lenge

at vulkanen bak hjartet
vart ein sovande vulkan -

så lett det ville vore
å tenne den vesle gneisten
som kunne knust fjellet;
eit smil
eit hei
eit lite ettermiddagsbesøk

men ingen kom

lørdag 12. mai 2018

Omriss av eit liv



glittervengjene slår i vinden
du er ein fugl på veg
over havet

silhuetten viser retninga på ferda
omrisset viser kor du er –

men bak dette vakre ytre
er det vel ingen som veit
kva gøymer seg
- i den store einsemda
på eige hav,
er vi alle i kvar vår båt

søndag 12. november 2017

Aleine #10




tre gongar i timen
sjekkar eg klokka
held den opp til øyret
stirrar på visarane

er sikker på at den har stoppa,
endå tikkelyden er der
og visarane flyttar på seg

så mange lange timar
før du kjem att


Aleine #9




det nyttar ikkje rope
- eg har då visst prøvd
stemma ber ikkje
heile vegen frå djupet
av lengten min