Viser innlegg med etiketten regn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten regn. Vis alle innlegg

onsdag 8. juli 2020

Alt er ope

regnet opnar bakken
som i ei glidelåsglidande rørsle
ligg alt ope, 
me kan sjå like inn i det varme hjartet
som ligg der og pulserer,
spyttar varme bekkar rundt i terrenget,
løftar lengten opp mellom trea
som usynleg utpust

alt er ope
så me opnar oss i ekkoet, løftar ansiktet
midt i denne straumen av vatn
som ikkje har noko retning,
berre avstand

let beina gli vekk frå trygge vegar,
let hendene finne nye hender
og blikka ferske blikk
på andre sida av vulkanen



søndag 21. juni 2020

Gullregn

spyd frå glitrande skyer,
gullregn
gjennom sommarluft

her spring me fram
auga feste på horisontlinja

havet ventar, havet brusar
havet lokkar med sine blå bølgjer
langt der framme
ved verdas ende

me spring fram
gjennom glitrande gullregn
til eit ventande hav
og hjartet fyller ut tomromma
etter dropar som har falt

auga som spyd
i sommarlufta



torsdag 21. mai 2020

Resept

ingen kjenner innsida
av den andre si lengt,
lukta av redsle som heng til tørk

dagar med sol i strenge porsjonar,
regn i millimeterbeger
på ei hylle

netter med skriket frå ein nattergal
om att og om att
som eit lydspor i loop

ingen kjenner utsida
av det som berre vidar seg ut 
i det tomme verdsrommet, det som vaknar
først når du har gitt opp --

det fulle volumet av ein regndråpe,
med plass til alt du veit
og alt du burde vite




torsdag 5. mars 2020

Sky

til middag i dag:
ei sky   -    ei regnvérssky med glasur
av spreidde soldråpar  

dessverre er me tomme for soldråpar,
difor vert det husets spesial i dag:

ei regnvérssky



lørdag 9. november 2019

Regnsmil

gjennom uendelege straumar vatn
trer eit ansikt fram,

eit minne, ein skugge
eit spegelbilde frå ei anna tid

det du såg
då du stirra deg sjølv djupt i auga -

no ser eg auga dine
fylte med vatn

og eg veit, som i eit lynglimt
at det er innsida eg ser     -       det du verkeleg såg

då hjartet ditt sukka under byrda
av alt vatnet som hopa seg opp

som eit innestengt magasin
bak auga dine



søndag 8. juli 2018

Det blinde regnet #4




straumen av levd liv
nedover fjellsida –

ei elv av brukte tankar
ferdigdrøymde draumar
ord som har gjort sin misjon

ein straum av grumsete blikk
lydar utan kraft
handlingar ingen fekk sjå

og håp…
fortsatt så sprekkfullt av håp
at elva fordampar

fyller himmelen med tunge skyer
før den siste, vesle resten når havet
som ein bekk av anger og hjartesår


lørdag 7. juli 2018

Det blinde regnet #3




mot slutten av dei tyngste dagane
vil vi ramme inn alle ørsmå håp
og stille dei ut
            til framtidig glede

tenk, det var dette som bar meg
vil vi kviskre i stille andakt
            framfor montrane –

og undre oss
over manglande interesse

på den sedvanlege måten
du berre finn hos menneske
som har sett det verste
heilt aleine