straumen
av levd liv
nedover
fjellsida –
ei
elv av brukte tankar
ferdigdrøymde
draumar
ord
som har gjort sin misjon
ein
straum av grumsete blikk
lydar
utan kraft
handlingar
ingen fekk sjå
og håp…
fortsatt så sprekkfullt av håp
at elva fordampar
fyller himmelen med tunge skyer
før den siste, vesle resten når
havet
som ein bekk av anger og hjartesår
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar