Soleiebarn #6

kvervlande tankar rundt dette eine

mysteriet;

at vi er ei menneskemengde

av kulørte sjeler

at huda vår skimrar fargesprakande

vakker som ein symfoni;

varme mjuke hudceller

over det raude, bankande blodet

under huda er vi alle nakne

bygde opp på same måten

av den same

altoppslukande

lengten

etter

kvarandre