ingen kjenner innsida
av den andre si lengt,
lukta av redsle som heng til tørk
dagar med sol i strenge porsjonar,
regn i millimeterbeger
på ei hylle
netter med skriket frå ein nattergal
om att og om att
som eit lydspor i loop
ingen kjenner utsida
av det som berre vidar seg ut
i det tomme verdsrommet, det som vaknar
først når du har gitt opp --
det fulle volumet av ein regndråpe,
med plass til alt du veit
og alt du burde vite
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar