verda kler på seg mai,
sveipar seg i grøne skot
og solfylte flekkar
let seg senke ned i det blå,
eit djupdykk i eigne håp, eigne draumar --
på djupet, der pusten ikkje kan trekkast
og lengt er ein kapsel å bu i
så bryt ein overflata
sug til seg alt verda har å by på
og ler mot varmen i sola
slik møter eg denne dagen
slik vaknar eg og går ut på det spirande graset
med berre føter og hud som brenn
etter deg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar