andedrettet i det skjelvande graset
bakken som ristar svakt
medan pusten går ustanseleg
inn i natta
månen glir sakte over himmelen
dreg graset til seg
i ei saktefartbølge
mot morgongryet
slår innover augelokka -
me kan høyre spadane
i dei store sandhaugane
skyflar sandkorna unna
så vert støvet fanga i vinden
bles inn over skjelvande gras
i ein innpust frå jorda
- ein annan stad
me står opp, ristar søvnen av oss
stig ut i dagen
månen er borte
ei forandra stille ligg att
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar