føter som går andre vegar
gjennom stille bygater,
vender tilbake
til utgangspunktet
hoppar over pyttar
utvida til djupe sjøar;
ein hai svingar dovent
gjennom gågata
hus som krympar, trekk saman
og bles seg opp att,
pustar skyer av damp
mot den nattsvarte himmelen
sola er ikkje lenger rund
månen syng ikkje lenger
over ulvehyla
dei dansande føtene
står stille, auga letne att
eg kyssar deg med fjørlett berøring
hud som tinar, sol som står opp
ein ny dag stig fram
med eit geisp
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar