auge bak veggar av glas
fottrinn i grus, ein knusande lyd
knapt høyrbar
ein pust
mot eit kinn
opne auge
i forventing
noko meir
vil kome
hjartet kan kjenne det
at tida strekk seg
at verda opnar seg
at blomar blømer
nett når dei skal
og pust møter pust
varmt mot varmt
ein front på veg inn mot hjartet,
flyttar inn, fyller plassen
kor du aldri må gå --
grip det, hald det, ikkje slepp det
nei, aldri!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar