dyret i sin bustad
rett under hjartet
akkurat der lungene stoggar når eg pustar inn
og magen startar når eg er mett
der søv dyret,
og vaknar når rommet vidar seg ut -
når all pusten er å finne der ute
ei heil atmosfære av mogleg innpust
og maten spring rundt på ekrene
eller gror i jorddjupet
alt er der ute
og dyret rører på seg, kvesser klørne
på alt som er fast i meg, riv det laus, lagar seg nytt leie
dyret i sin bustad i meg,
me glir i eitt
og heile verda er der ute - langt der ute
Viser innlegg med etiketten dyr. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten dyr. Vis alle innlegg
onsdag 1. juli 2020
tirsdag 19. mai 2020
Det som finst
ingen høyrde pusten
såg lysglimtet i den skinande pelsen
såg klør --
kjente den stille vibrasjonen i bakken
under dei første stega
ingen kjente lukta
av dyret som forsvann i underskogen
for så lenge sidan
noko finst
ei urforteljing for kvart atom
utanfor mine eigne grenser
såg lysglimtet i den skinande pelsen
såg klør --
kjente den stille vibrasjonen i bakken
under dei første stega
ingen kjente lukta
av dyret som forsvann i underskogen
for så lenge sidan
noko finst
ei urforteljing for kvart atom
utanfor mine eigne grenser
onsdag 17. januar 2018
torsdag 4. januar 2018
4. mai 1823: Karl Marx møter ein ulv i skogen
kaldt
stirra auga over den opne glipa i skogen
lufta
har eit drag av yrande vår
føtene
er varme, men armane skjelv
av
noko han kjenner att som kulde
-
kanskje er det noko anna
dei
studerer kvarandre
sirklar
sakte rundt skogkanten
med
bringebærkrattet som eit naturleg nav
midt
på enga
dette
er ei sterkare makt enn eg
tenkjer
han, går sakte baklengs ned mot elva
utan
å sleppe den tynne tråden
som
bind auga deira saman
hjartet
vil knuse seg veg ut i lyset
hendene
er klamme
hjernen
er likevel roleg, balansert
han
veit dei er like redde –
og
det er ulven som snur
går
sin veg innover skogen
i
det han er komen passe langt unna
og
ikkje lenger heng fast i det framande blikket;
dagen
etter rundar ulven sitt femte år
og
legg seg ned for siste gong djupt i skogsmørket
verda
er ein ulv mindre
og i ferd med å endre hamlørdag 12. desember 2015
Nær
sleppe,
gripe
oppnedtankar
flytande
i dette universet
av
rare lydar
gripe,
sleppe
bakvendtmaten
i
kjappe rørsler
og
forsvinne
flyktige
draumevengjer
over
sommarlandskapet
eg
listar meg nærare
så
nært at eg kan kjenne
den vesle skjelvinga
- vissa
om vinter og død er eit batteri,
gir ekstra energi i sommarkvelden
dette
er også ein idrett
seier
løvetanna,
strekk
sine stive musklar
etter
kampen mot sand og grus
og
all verdas motvilje
Abonner på:
Innlegg (Atom)