Plant deg

kom plant deg

ut av deg sjølv

du rådlause sjel,

her vil stjernene vatne

med tårer

og dagen trakke ømt

på bare føter

over forsiktig tilklappa jord –

kom plant deg

ut av frykt og gru,

la oss stryke mjuke hender

over dine blad

puste nyvaska luft

gjennom lengt, gjennom tårer

til vi kjem ut på andre sida

som ruvande tre

klare for verda