fredag 29. mars 2013

Ryggen til



Han snur ryggen til eigne tankar
og eigne kjensler og eigne ynskjer
Han går på ein veg
aldri meint for han å gå
med tunge steg
og blødande hjarte under dei mørke
skyene

ei redsle som dunkar og brenn
i randsona av det bevisste

Denne vegen har ingen gått før
og ingen andre kan gå den 
Han er aleine, og veit det
han gjer no kan aldri gjerast om

Difor snur han ryggen til
seg sjølv,
og gjer sin Fars vilje

3 kommentarer:

  1. Takk igjen! Du fanger ensomheten, smerten og overgivelsen så sterkt.
    Håper du vil kikke innom min blogg og lese mitt påskedikt og ;-) God påske til deg og dine!!

    SvarSlett
  2. Takk! Så gode ord! Og så godt at Han gjorde sin Fars vilje!
    -Margit-

    SvarSlett
  3. Sterkt! ...på en dag som dette OG hele året.

    SvarSlett