Sunrise

imagine

the very first flower

God rose from the soil,

shone like a sunrise

over the sea

and man

with fresh footstep

trampled the ground

hid the seed, hid away

for next coming

of spring

(Søndagtema i farge og s/k)

Slik er det

flytande over vatnet
dei store djupa
i livet
er ein lengt
etter fylde
i det tomme;
ei kjensle av 
nærvær
der land møter hav
og eg høyrer til
- slik er det
seier du

svevande i høgdene
frå himmelbryn
til heilt ned hit
der beina mine
møter haustkald jord;
ei kjensle av 
nærvær
der vindane går
og skyene ropar
om deg
- slik er det
seier du

traskande i det stille
kveldslyset, ein lengt
etter fred
i det mørke
eit rop
om utfriing
frå alt som dreg ned;
ei kjensle av
nærvær
gjennom haustkalde
netter
der einaste du
ser mine steg
- slik er det
seier du

og eg trur


(Fototriss)

Pendulum

inhale

I’m moving

through air

surrounding

my emotions

to the outer edge

of my life

exhale

I follow the stream;

let the pendulum

take me

to the other

extreme

and start over –

inhale

(Weekend in black and white)

Gjennom heile bildet

stille glir vi inn

i bildet, frå høgre

som opne, spinkle

lærlingar i livet

tek fatt på arbeidet

lagt framfor oss

og spinn våre nett

rullar ut våre vegar

glir innover i bildet

til vatnet omgir oss

og vi kjenner oss heime,

føler vi forstår

både plassen og utsikten,

til føtene trår med seigare steg

og alt vi ser

er uklart og oppbrukt

så glir vi ut

av bildet, til venstre

som lukka, trøytte

skal av liv

berre bølgjene ligg att,

krusingar, ei helsing

til dei som kjem etter

og stirrar på bildet når vi forsvinn

Open himmel

gje meg stilla

ein kveld

under open himmel

ikkje lydlaust, ikkje taust

men ope, nake

som den fyrste lyden på jorda

som ei dirring i molda

ei stemme du kjenner

som skulle den vere di eiga

gje meg stilla

ei einaste, stjerneklår natt

og eg skal kviskre deg orda –

dei fyrste, dei siste

tre søyler som strekk seg

parallelt i mot æva

i stilla, tre ord

om trua, og håpet

og kjærleik som overvinn døden

gje meg stilla

eit liv

under open himmel –

Morgon #7