Viser innlegg med etiketten søndagstema. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten søndagstema. Vis alle innlegg

søndag 18. januar 2015

Nye sjansar



1
det er så mange dagar
sidan løfter vart gitt

dagane låg der – framfor
uskrivne som ei snødekt vidde
og no –

kvart einaste skinande ord
ligg flekkete, trampa i bakken

og mismotet kan fylle den
som prøver å halde dei reine –




2
fatt mot
er bodskapen frå kruttmakaren

det kjem nye sjansar
etter neste snøfall



søndag 28. desember 2014

Julekjensla



kjensla av å stå i ro
på bar mark,
snøen lavar, mørket pressar
kulda gjennom kleda

let oss falle
inn i noko vi ikkje kjenner,
noko vi fryktar, noko som frys
siste rest av håp til is

og så, då
i det auga gir etter
og hjartet krasjar inn
i verda

kjem eit lysglimt
frå ein annan røyndom,
verkelegare enn alt
vi kjenner frå før

som brennande metall
mot lenker og åk,
smeltar vekk frykta,
let håpet ut frå sitt fengsel

og så, då
den nye songen
fridomssongen
stig – frå løyste strupar!




(Søndagstema i svart/kvitt og farge)

søndag 9. november 2014

Linjer



høgreiste, stolte
de ærverdige gamle
og alt de har sett –

hadde vi alle
kunne stå slik, rette
utan børa

frå tusenår
med negative rørsler,
eg bøyer nakken over historieboka

medan de –
de har aldri sagt eit ord
og har ingenting å svare for

høgreiste, stolte
i rette linjer, som eksempel
på skuldlause sinn





(Søndagstema i farge og s/k)

søndag 19. oktober 2014

Indre dialog



verda speglar seg
i seg sjølv,
her den snurrar
i einsam majestet
gjennom galaksen

den kan ikkje
samanlikne seg
med nokon;
dei er alle livlause
og tause,
verda finn ikkje
gjenklang
nokon stad

og må vende seg
til seg sjølv
for respons,
og får alltid same svar:
eit svakt skuldertrekk;
kven veit –





(Søndagstema i farge og s/k)