Inn i eventyret

som eit svingande sverd

slår lysstrålane gjennom underskogen,

raskar med seg siste rest

av natt og skumle tankar

kom, lokkar skogen no,

den som tidlegare var eit hinder

ein diger port

til eit avstengt land

men no – no er alt ope

no ligg verda for våre føter

det er berre å stige inn

på dei ukjente stiane

og det svingande sverdet leier vidare

til eit rike utanfor tid og rom,

der berre erfaringar og fantasiar

er grenseland mot det grå

Sunrise

imagine

the very first flower

God rose from the soil,

shone like a sunrise

over the sea

and man

with fresh footstep

trampled the ground

hid the seed, hid away

for next coming

of spring

(Søndagtema i farge og s/k)

Sid in the skies without diamonds / Sky Shape Delirium

My video recorder

got broken

My PS4 is out of order

The radio plays nothing

I want to hear

The lightness of life

is too hard to bear…

Then I flatten my body

And flatten my soul

In an already flatten out world –

Just watching the clouds,

I’m breathing fresh air

Letting time pass – Let it go

Sid in the skies

without diamonds

Speaks a language of heart,

I’m responding – alive!

Indeed, it’s just a SSD…

(Ein stück himmel #101, Is it just me, or does the clouds on my picture really look like Sid from the Ice Age movies?)

Parallell

Det går ei tynn linje
mellom det som er sant
og det eg diktar -

ei linje med sikksakksaum
og eit utal krysningspunkt
- berre synlege med attletne auge

Parallelt med orda går eit bilete,
det svevar rett over bakken, set farge på verda
og nett dei fargane eg ynskjer -

Du kan krysse linja
viss du vågar deg ut på trampolina
og satsar mot ukjent terreng

Det einaste det krev av deg:
at du tek av globusbrillene 
og vågar deg utanfor xyz-koordinatane -


(NF-abstrakt)

Teater

Dette er mitt teater,

det er her eg er sjef

og her kan alle ting skje –

for det første er skogen skråstilt,

så at noko kjem til å falle

er gitt

og trea er rette (her er lite vind)

noko som opnar opp

for fleire moglege scenario;

eg vil for eksempel begynne

med matematikken (ja!)

Eg skal hengje opp gåter

rundt heile skogen,

så får det vere opp til deg

om du vil løyse dei, eller bøye unna

fritt val, altså

eg er ikkje veldig streng slik

Det er heller ikkje umogleg

at det vil dukke opp ein fisk

eller to, symjande mellom trea,

kanskje ein heil stim

for her er det eg som er regissør

og seier eg fisk

så blir det fisk

og det blir det

så fisken dukkar opp, og ser seg måpande rundt

her er så underleg –

Til publikums store glede

vil showet vere raskt unnagjort

- sjå på fisken og gå

- løys ei gåte og gå

vidare til neste nivå – tivoli!

(som skildra i eit anna dikt)

og teateret stengjer med fynd og klem

nøyaktig klokka tre

Då er det tid for middag