Viser innlegg med etiketten tryggleik. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tryggleik. Vis alle innlegg

onsdag 21. oktober 2020

Tryggleik i tusen bitar

tryggleiken er skjør som krystall;

alt ser så fint og elegant ut

i utstillingshyllene


vakre vasar, vakre glas

vakre modellar av fuglar og dyr


forsiktig går me rundt

for ikkje å velte noko, ikkje vere den som lagar lyd

ikkje vere den

som knuser

freden


men så kan nokon opne døra

sleppe inn

ein okse


og alt me tenkjer på

er flukt og vern,

og tryggleiken ligg tilbake

som sukkerstrø i fotspora

på ein stad me aldri kjem attende til


det me har att

etterpå

er minna om alt det vakre

me ein gong kalla

kvardag



fredag 19. januar 2018

Haldepunkt



lyset er refleksjonen
av den du var – den gongen 
like før bildet vart ramma inn,
sett på hylla –
kanskje skal du blåse støvet bort,
setje deg i vindauget
drøyme

det var nemleg slik du vandra,
oppdaga nye stiar oppå jordskorpa

var det eine, stødige haldepunktet
i tilværet – 

den gongen
du var alt som skulle til

fredag 11. november 2016

På grensa til havet



her, heilt på grensa
til det store havet
kjenner eg armane dine
rundt meg

ein vind som pustar
ein tanke som kviler
i vissa om dette sikre
haldepunktet

armen er stødig
som eit urokkeleg fjell
også når du opnar opp
for mine feilsteg

let meg balansere
på kanten, prøve
mine eigne vaklande bein
ved djupet

klar til å fange meg inn
om eg fell,
klar til å la meg vere
om eg står


onsdag 18. mai 2016

Det er denne handa




det er denne handa
eg held 
den tett
i mi, kjenner fridom
som varme impulsar
mellom fingrane mine
og dine,
her - i denne handa
har tryggleiken min festa rot

det er denne vegen
me går
den saman
møter framtida side ved side
som noko spennande
nytt, noko ukjent
å famne
her - langs denne vegen
med handa di trygt omkring mi


fredag 13. mars 2015

Fragment



det er fordi du kuttar det opp
deler alt inn i passe porsjonar

til verda ligg i bitar, fordelt
og sortert i einskildfragment,

og du set deg ned bak dine stengte dører,
ser verda gjennom eit kvadrat

alt dette er skuffene dine, så ryddige –
ditt eige surrogat for kjærleik



(Fredagstema)