eg vert til
når du ser på meg
aleine eksisterer eg
går her, som ein motor
på tomgang
når du ser på meg
vert hjartet mitt materialisert,
kroppen tek form
som ein skugge som reiser seg opp
vidar seg ut i ein ny dimensjon
og fyller lungene
for første gong
i auga dine
får verda rundt meg farge
og alt som før var
råstoff for å overleve
vert eit landskap å springe i,
leggje seg ned blant fargerike blomar
og vere til i
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar