eg hadde gått der mange gongar før
på fottur gjennom forvridde og tause fjellbjørkeskogar
og myrlendt terreng
i fjellsida på kanten av myra
låg det svære kampesteinar,
truleg restar av gamle ras
og isen sine herjingar i landet
akkurat denne morgonen
kom heile myra litt brått på,
for skodda dekka viddelandskapet,
og då den milde austavinden sette inn
og tok med seg tåka til havs,
gjekk det på få minutt
og plutseleg stod eg der
framfor fjellskråninga
og gnei meg i auga
for det var auge som stirra imot
og dei var minst like undrande som mine
og i tillegg noko meir,
ei vag frykt, ein angst for noko ukjent
me delte denne frykta eit par tause sekund,
før steinane igjen fall på plass
og vart berre steinar att
men blikket bar eg med meg vidare
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar