eg legg ansiktet ned på papiret
teiknar rundt det
med vassfast tusj
teiknar store runde auge
munnen som ein strek
så kan eg begynne å fylle forma
med tårer
det vil uansett ikkje flyte utanfor,
demninga vil halde
endå kor mykje eg skulle ynskje
noko kunne bryte det hemmelege;
at eg hadde latt eit lite strekke
vere utstreka
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar