eg glir i eitt med alt rundt meg
som ein svolten kameleon
på leit etter faste haldepunkt
i ei verd som smuldrar opp
sakte flyttar eg meg framover,
passar på å ikkje skilje meg ut
på nokon som helst måte
vert eit tre i skogen
ein fisk i havet
ein hekk langs vegen heim
og endå kor høgt eg let vere å rope
ventar eg på svar, eit augekast
eit stille hei
frå menneska
eg unngår
av all mi makt, og søker
i all mi avmakt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar