sakte sig
einsemda innover fjellsletta,
sig inn frå tause
dalar,
blekkstille vatn
og nakne vidder,
kjem rullande som
ei tåke, sakte
nesten umerkeleg
til heile eg er
omringa av einsemd –
ei stille einsemd
av den gode sorten
ei einsemd av
typen ein lengtar etter
på andre, heilt vanlege
oppjaga dagar
ei einsemd ein
kan pakke rundt seg
som ei varm og
mjuk vinterdyne
og kjenne at det
gjer ingenting
om einsemda varer
ei god stund
til