haustlauvet gøymer seg i plenen
har gøymespel
i det lange graset – for grasklipparen
har teke vinterferie
og trea er blitt sadistar
og ingenting er som det var
eller skulle vere
at ei omvelting
kan gå så fort –
kven kan fatte det?
ein dag hengje som det friaste blad i Guds
natur,
den neste verte tømt for alt liv og forkasta,
slengt vekk som biologisk avfall – noko ubrukeleg
og tørt
kven som helst
hadde gøymt seg vekk
i skjelvande forvirring
og tungsinn
under slike forhold
