Viser innlegg med etiketten takksemd. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten takksemd. Vis alle innlegg

søndag 17. mai 2020

Fridomsarv

me held flagget
med korsmerket
i veivande hender

ser at noko er større
enn oss sjølve,
endå me ser det frå ulike vinklar

kjenner takksemda
for ein fridom me har arva,
ei glede som ei gåve
frå tidlegare tider

kjenner jubelen
djupt i dei indre magmastraumane,
som eit fundament
for alle andre kvardagar


tirsdag 21. januar 2020

Mellom dørene

like brått som eg går inn døra
går eg ut att

høyrer ekkoet smelle
gjennom dei tomme korridorane
i tusenvis av år,
til lyden dør ut
bak ei stjerne langt borte

men før det,
før alt glir saman
til ei grå masse
vil eg teikne med store penslar
synge med høg stemme
lage ein ode til livet
med så mange fargar

frå første til siste vers

at ekkoet vert overdøyv
av eit halleluja



torsdag 26. mars 2015

Menneske i fridom


kjenne gleda i å vere
noko heilt anna
enn det du kan sjå

vere ein protest
i meg sjølv,
eit banner med skrifta inn

kjenne lufta nærast gløde
av ei namnlaus glede
her eg traskar gjennom byen;

vere eit menneske i fridom,
ha dører og vindauge med handtak
på innsida

og vere på veg
inn i det unike biletet
som er livet mitt


mandag 25. november 2013

Cover




I whisper thank You
kneeling humbly in the grass
which covers my love


#gifts
The gifts of God are great. Even those He withdraw. In remembrance of my third, unborn child.

Posted in: Haiku Heights

lørdag 20. april 2013

Rettferd



Det einaste rettferdige ville vore
å demontere trea
med same langsiktige, forsiktige
og ømme omsorg som naturen viste
i prosessen med å bygge;
Vise at vi veit – at vi er ein del av det same

Det einaste rettferdige ville vore
å rive av blomestilkane
like sakte, like skjørt
som dei ein gong reiste seg frå molda,
strekte seg mot lyset;
Returen burde vore like vakker

Det einaste rettferdige ville vore
å kutte alle strå
som drypande vatn, tålmodig,
medan vi smiler mot sola og held ømt om aksa
let dei falle til jorda så mjukt, så mjukt;
Vår audmjuke takk – oss levande imellom

fredag 22. februar 2013

Takk



Sitje i den tause kveldsvinden
og lytte til
ingenting
stilla som omgjev meg,
kulda som pirkar i huda
og lyset som teiknar vinterfargar
over fjorden

Kjenne at det er godt
å sitje og sjå på verda,
la bileta synke inn
og sukke eit takk
for endå ein dag

mandag 11. februar 2013

Viss eg var eit menneske



Viss eg var eit menneske
som deg
og gjekk over vegen og sov
inni huset og køyrde i bilen
til jobben kvar dag,
ville eg gjort dei fleste ting
heilt annleis enn det eg får med meg
her oppe frå høgdene
i luftige svev over byen

Eg ville helse god dag
til alle som lever og bur
i dei andre husa, og vinka og dansa
i møte med flotte
utrulege folk som dukkar opp
rundt kvart einaste hjørne
i kvar einaste gate
Eg ville vore takknemlig
og delt varme smil
viss eg var eit menneske
som deg