me held flagget
med korsmerket
i veivande hender
ser at noko er større
enn oss sjølve,
endå me ser det frå ulike vinklar
kjenner takksemda
for ein fridom me har arva,
ei glede som ei gåve
frå tidlegare tider
kjenner jubelen
djupt i dei indre magmastraumane,
som eit fundament
for alle andre kvardagar
Viser innlegg med etiketten takksemd. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten takksemd. Vis alle innlegg
søndag 17. mai 2020
tirsdag 21. januar 2020
Mellom dørene
like brått som eg går inn døra
går eg ut att
høyrer ekkoet smelle
gjennom dei tomme korridorane
i tusenvis av år,
til lyden dør ut
bak ei stjerne langt borte
men før det,
før alt glir saman
til ei grå masse
vil eg teikne med store penslar
synge med høg stemme
lage ein ode til livet
med så mange fargar
frå første til siste vers
at ekkoet vert overdøyv
av eit halleluja
går eg ut att
høyrer ekkoet smelle
gjennom dei tomme korridorane
i tusenvis av år,
til lyden dør ut
bak ei stjerne langt borte
men før det,
før alt glir saman
til ei grå masse
vil eg teikne med store penslar
synge med høg stemme
lage ein ode til livet
med så mange fargar
frå første til siste vers
at ekkoet vert overdøyv
av eit halleluja
onsdag 4. juli 2018
torsdag 26. mars 2015
Menneske i fridom
kjenne gleda i å vere
noko heilt anna
enn det du kan sjå
vere ein protest
i meg sjølv,
eit banner med skrifta inn
kjenne lufta nærast gløde
av ei namnlaus glede
her eg traskar gjennom byen;
vere eit menneske i fridom,
ha dører og vindauge med handtak
på innsida
og vere på veg
inn i det unike biletet
som er livet mitt
mandag 25. november 2013
Cover
I whisper thank You
kneeling humbly in the grass
which covers my love
kneeling humbly in the grass
which covers my love
#gifts
The gifts of God are great. Even those He withdraw. In remembrance of my third, unborn child.
Posted in: Haiku Heights
lørdag 20. april 2013
Rettferd
Det einaste rettferdige
ville vore
å demontere
trea
med same
langsiktige, forsiktige
og ømme
omsorg som naturen viste
i prosessen med å bygge;
Vise at vi veit
– at vi er ein del av det same
Det einaste
rettferdige ville vore
å rive av
blomestilkane
like sakte,
like skjørt
som dei ein
gong reiste seg frå molda,
strekte seg
mot lyset;
Returen
burde vore like vakker
Det einaste
rettferdige ville vore
å kutte
alle strå
som
drypande vatn, tålmodig,
medan vi
smiler mot sola og held ømt om aksa
let dei
falle til jorda så mjukt, så mjukt;
Vår audmjuke takk – oss
levande imellom
fredag 22. februar 2013
Takk
Sitje i den tause kveldsvinden
og lytte til
ingenting
stilla som omgjev meg,
kulda som pirkar i huda
og lyset som teiknar vinterfargar
over fjorden
Kjenne at det er godt
å sitje og sjå på verda,
la bileta synke inn
og sukke eit takk
for endå ein dag
mandag 11. februar 2013
Viss eg var eit menneske
Viss eg var eit menneske
som deg
og gjekk over vegen og sov
inni huset og køyrde i bilen
til jobben kvar dag,
ville eg gjort dei fleste ting
heilt annleis enn det eg får med meg
her oppe frå høgdene
i luftige svev over byen
Eg ville helse god dag
til alle som lever og bur
i dei andre husa, og vinka og dansa
i møte med flotte
utrulege folk som dukkar opp
rundt kvart einaste hjørne
i kvar einaste gate
Eg ville vore takknemlig
og delt varme smil
viss eg var eit menneske
som deg
Abonner på:
Innlegg (Atom)
