lørdag 1. februar 2020

Ny smerte

eg blunkar
og plutseleg
er eg ikkje lenger eit barn

verda vidar seg ut
som når ein glir inn mot land
frå det store havet
og kysten openberrar seg
i alt sitt velde

konturane av ei framtid
stig opp av vatnet

auga mine
som nettopp vart fødde,
må lære seg å gå på eiga hand
og overleve
som jeger i ukjent landskap

stivt stirrar eg framfor meg,
medan eg glir inn på stranda

eg torer ikkje blunke ein gong til 


fredag 31. januar 2020

Kjære tiger

kjære tigerjente

dette skriv eg
frå djupet av ditt hjarte

ver grei no
slepp meg fri, det er lov
å angre

det er lov
å la antilopebeina fly
frie, dansande, syngande
over savannen

utan å ta opp jakta
kvar gong


torsdag 30. januar 2020

Studenten

å stille seg usynleg
litt på sidelinja

dytte seg sjølv       ut
i beste meining

sjå alle som hastar forbi
le litt av alle dei slitne ansikta

studere dei slitte skoa,
hendene som held så hardt i handleposane

tilpasse blikket
til lyset i gata

vere kameleon, spion
fluge på veggen

sjølvsagt i beste meining --
me vil det berre godt 

ja



onsdag 29. januar 2020

WYSIWYG

WYSIWYG
seier me
og dreg på skuldrene,
skuler litt på kvarandre

prøver så godt me kan
å skjule lygekorsa
bak ryggen


tirsdag 28. januar 2020

Som dødvekt under auga

djupt under auga
kviler steinen
          som ein gong vandra fritt
i skuggane frå hjartet ditt

ein dag kom mørket
som ein orkan
og overskygga alt du var,
fylte deg med ei redsle, ein avgrunn
det var umogleg å flykte frå

i svevet mot klippene der nede
var det noko som fanga deg opp,
ein stråle av lys trengde gjennom, så ein til,
og fleire og fleire
og songen i lyset løfta deg,
fylte hjartet med strålar ingenting kan stogge

og trolla, som i to netter hadde fått herje fritt,
stivna til blokker av stein -

endå ligg dei der
som ei bør,
endå lagar dei romlelydar
og pressar deg mot bakken,
men du veit:

det som er blitt til stein
kan vanskeleg vende tilbake,
i lyset finst ein garanti
om avlasting

ein dag vil alt bli løfta av
og du er fri


mandag 27. januar 2020

Du veit ikkje

dei tause orda
like under huda,
boblar, fresar, etsar seg veg
gjennom blodårene mine

utan at du veit det

utan at nokon veit, det 
er ein brann utan røyk
ein eld utan flamme

ord under trykk
og presset er så stort
at somme tider har eg ikkje tankar
for anna
enn å teie


søndag 26. januar 2020

Når du ser på meg

eg vert til
når du ser på meg

aleine eksisterer eg
går her, som ein motor
på tomgang

når du ser på meg
vert hjartet mitt materialisert,
kroppen tek form
som ein skugge som reiser seg opp
vidar seg ut i ein ny dimensjon
og fyller lungene
for første gong

i auga dine
får verda rundt meg farge
og alt som før var
         råstoff for å overleve
vert eit landskap å springe i,
leggje seg ned blant fargerike blomar
og vere til i