onsdag 7. oktober 2020

Menneske utan mysterium

me la skogen flat
for å sleppe unna 

dei frittflytande mysteria
me aldri fekk tak på

reiv opp alt med rot
og gjekk over med rive
så alt vart glatt og flatt og enkelt

ikkje eit einaste spøkelse
kunne gøyme seg på flata
og me sukka letta, tørka sveitten
og laga bål av opphøgd ved

fortel eit eventyr,
sa me til forteljaren
men ingen ord var å finne
og lengten etter det me hadde mista
kom brått og uventa

det var som me drøymde ein skog,
men dyra var ingen stad å sjå
og einsemda vaks til eit rom utan dører




tirsdag 6. oktober 2020

Fryktar orda

sakte let eg frykta sive inn
gjennom porene i huda

eg fryktar orda dine
at dei skal smelte noko i meg

trengje seg lenger inn 
enn det eg kan tole

så eg let frykta ta makta
i stilla før orda

du let auga kvile på meg
og frykta ropar: sei noko, sei det, sei orda

sei orda

la alt rakne
ikkje pin meg i uvissa;

når du opnar munnen
er det frykta som lyttar og frykta som svarar

og alt som rasar
skjer på frykta sine premiss -



mandag 5. oktober 2020

Livlinehjarte

blikk i grå bakke
vegar som vaknar i hjartet
medan lyset smalnar, flyktar
for frostnattimane utan fridom

blikk som leitar i vilske
etter vegar å vakte, elske
ein stig gjennom kratt, ei line over djup
opnande gap i grunnen pustar død

auge som møter auge
ein varme i hud mot hud
hender strekt over avgrunnsdjupet
mitt eige liv er du livlinehjarte





søndag 4. oktober 2020

Søvnen og eg

eg har eit noko anstrengt forhold

til søvnen


kvar gong han kjem

er eg borte vekk

og får det ikkje med meg


og når eg kjem til meg sjølv att

er han borte


så me har nok aldri sett kvarandre

søvnen og eg,

berre høyrt ryktet om kvarandre

og alle våre forsøk på å møtast

har

så vidt eg veit

vore mislukka



lørdag 3. oktober 2020

Arr

dagane den gongen

var dagar utan reservasjon

dagar som berre kom og var og eg levde

der føtene fekk feste

 

alle auga

var som ukjente djup

eg både frykta og vart trekt imot,

ynskte eg kunne vere noko

bak dei blanke pupillane, samtidig

som eg helst ikkje ville bli sett, gli under radaren, vere fri

frå bindingar eit hjarte-til-hjarte-liv heftar til seg


i dag kan eg spole i desse bilda

for dei er ikkje lenger lynglimt

men stivna fotografi i album

der dei fleste sidene er grå og usynlege

 

i dag kan eg le av meg sjølv

men alvoret heng likevel med meg; det var noko

å streve med

og arra sit endå 

som bleikna kloremerke over sjela

 

 

fredag 2. oktober 2020

Kanskje

kanskje er eit langt ord

lenger enn både ja og nei


til og med lenger enn absolutt

og kjem-ikkje-på-tale


går du rundt med eit kanskje

vil tvilen alltid lure i fotefara



torsdag 1. oktober 2020

I eit bilde

eg ser eit bilde
inst i eit bilde
på veggen

over ein spegel
sit fuglen og plystrar
sin triste melodi

tårene fell på teppet,
vert ei elv, ein foss
eit stryk over fiolinen

så spreier sprekkane seg
over heile glasflata
og bildet som før var knust

vert heilt
sett saman til det nye
som er slik det skal vere

plystrar fuglen
og forsvinn