lyden av piskeslag
er endå berre eit sus i vinden
synet av blod mot brustein
er ei hildring, eit glimt
frå tider som kjem
smaken av vin og brød
skal aldri meir bli den same
men ikkje no, ikkje endå
kjensla av frost gjennom marg og bein
som ei einsemd, ei smerte
som ikkje kan lindrast
er endå bakom horisonten
men me kan sjå det kome,
i blikka, i stemmene, i kjensla av noko framand
i byen
lukta av ein ny vår,
spirer som snart trengjer gjennom molda
i ein fødsel som endå
er usynleg for både auge, hjarte og lengt
eit sus i vinden, ein lyd
langt bortanfrå -
noko som kjem
og vil endre alt
tirsdag 7. april 2020
mandag 6. april 2020
Tilbake til vegen
eg veit om så mange vegar
som ikkje lenger har nokon retning
dei berre er der, går ut i eit namnlaust felt
i ein framand dimensjon
og alle som før visste kor vegen førte
har no mista målet
som ei tåkesky kjem sigande ut
frå den mørke underskogen
dekkjer landskapet - alt vert kvitt
og samtlege kart me har spart opp, er ubrukelege -
det er no me leitar etter gulltrådar, riskorn
brødsmular, steinar -- noko
som kan leie oss tilbake dit me gjekk feil
og inn på ein veg som fører fram
ein veg som ikkje fører ut i natta
men inn i lyset
som ikkje lenger har nokon retning
dei berre er der, går ut i eit namnlaust felt
i ein framand dimensjon
og alle som før visste kor vegen førte
har no mista målet
som ei tåkesky kjem sigande ut
frå den mørke underskogen
dekkjer landskapet - alt vert kvitt
og samtlege kart me har spart opp, er ubrukelege -
det er no me leitar etter gulltrådar, riskorn
brødsmular, steinar -- noko
som kan leie oss tilbake dit me gjekk feil
og inn på ein veg som fører fram
ein veg som ikkje fører ut i natta
men inn i lyset
søndag 5. april 2020
Den nye kongen
det er den nakne sjela
du treff
med orda dine
blikket ditt
som eit omvendt svepeslag;
eg kjenner noko vert reparert
sår som gror
skorper som dekkjer over
lækjande straumar
og gyldne glimt
så kjem du inn i livet mitt,
ein solvarm bris
innover dei frostaude slettene
innanfor sjela
alt fyller du
med friske fargar
og strålande lys,
gjer meg til noko anna, noko meir
enn det eg var
og eg helsar deg velkomen,
du, etterlengta Konge
som no ryddar opp
i mi styrelause einsemd
du treff
med orda dine
blikket ditt
som eit omvendt svepeslag;
eg kjenner noko vert reparert
sår som gror
skorper som dekkjer over
lækjande straumar
og gyldne glimt
så kjem du inn i livet mitt,
ein solvarm bris
innover dei frostaude slettene
innanfor sjela
alt fyller du
med friske fargar
og strålande lys,
gjer meg til noko anna, noko meir
enn det eg var
og eg helsar deg velkomen,
du, etterlengta Konge
som no ryddar opp
i mi styrelause einsemd
Etiketter:
Jesus,
konge,
palmesøndag,
påske
lørdag 4. april 2020
Smerteglimt
det finst ting
som ikkje let seg endre
alle desse veggane
og dei små vindauga
med utsikt til verda
auge som ikkje kan tolke
glimta av lys
reflektert frå smil og tårer
ei vedvarande smerte
for den altoppslukande lengten
etter nærleik
som ikkje let seg endre
alle desse veggane
og dei små vindauga
med utsikt til verda
auge som ikkje kan tolke
glimta av lys
reflektert frå smil og tårer
ei vedvarande smerte
for den altoppslukande lengten
etter nærleik
fredag 3. april 2020
Skine gjennom
innsida av fjeset ditt liknar
dei endelause fjellviddene, med myrull
opne vatn og ei endelaus sol
dette vakre som fyk over landskapet
formar det som skin gjennom
let oss som står på utsida og kikar inn
få del i noko større
enn me kan famne
dei endelause fjellviddene, med myrull
opne vatn og ei endelaus sol
dette vakre som fyk over landskapet
formar det som skin gjennom
let oss som står på utsida og kikar inn
få del i noko større
enn me kan famne
torsdag 2. april 2020
onsdag 1. april 2020
Alltid noko
alltid noko å strekka seg etter,
noko som er der ute
like utanfor
rekkevidde
alltid noko å sjå etter,
noko som forsvinn
når eg vender auga
i den retninga
noko å vente på, noko å lengte etter
noko som held seg
nokre få centimeter
unna medvitet mitt
alltid noko å rømme ifrå,
noko som er der ute
like før, like utanfor
meg sjølv
noko som er der ute
like utanfor
rekkevidde
alltid noko å sjå etter,
noko som forsvinn
når eg vender auga
i den retninga
noko å vente på, noko å lengte etter
noko som held seg
nokre få centimeter
unna medvitet mitt
alltid noko å rømme ifrå,
noko som er der ute
like før, like utanfor
meg sjølv
Etiketter:
frykt,
lengt,
livet,
rekkevidde
Abonner på:
Innlegg (Atom)