tirsdag 7. april 2020

Endring på veg

lyden av piskeslag
er endå berre eit sus i vinden

synet av blod mot brustein
er ei hildring, eit glimt
frå tider som kjem

smaken av vin og brød
skal aldri meir bli den same
men ikkje no, ikkje endå

kjensla av frost gjennom marg og bein
som ei einsemd, ei smerte
som ikkje kan lindrast
er endå bakom horisonten

men me kan sjå det kome,
i blikka, i stemmene, i kjensla av noko framand
i byen

lukta av ein ny vår, 
spirer som snart trengjer gjennom molda
i ein fødsel som endå
er usynleg for både auge, hjarte og lengt

eit sus i vinden, ein lyd
langt bortanfrå -
noko som kjem

og vil endre alt


mandag 6. april 2020

Tilbake til vegen

eg veit om så mange vegar
som ikkje lenger har nokon retning

dei berre er der, går ut i eit namnlaust felt
i ein framand dimensjon

og alle som før visste kor vegen førte
har no mista målet

som ei tåkesky kjem sigande ut
frå den mørke underskogen

dekkjer landskapet - alt vert kvitt
og samtlege kart me har spart opp, er ubrukelege -

det er no me leitar etter gulltrådar, riskorn
brødsmular, steinar   --    noko
som kan leie oss tilbake dit me gjekk feil
og inn på ein veg som fører fram

ein veg som ikkje fører ut i natta
men inn i lyset


søndag 5. april 2020

Den nye kongen

det er den nakne sjela
du treff
med orda dine

blikket ditt
som eit omvendt svepeslag;
eg kjenner noko vert reparert
sår som gror
skorper som dekkjer over
lækjande straumar
og gyldne glimt

så kjem du inn i livet mitt,
ein solvarm bris
innover dei frostaude slettene
innanfor sjela

alt fyller du
med friske fargar
og strålande lys,
gjer meg til noko anna, noko meir
enn det eg var

og eg helsar deg velkomen,
du, etterlengta Konge
som no ryddar opp
i mi styrelause einsemd


lørdag 4. april 2020

Smerteglimt

det finst ting
      som ikkje let seg endre

alle desse veggane
og dei små vindauga
med utsikt til verda

auge som ikkje kan tolke
glimta av lys
reflektert frå smil og tårer

ei vedvarande smerte
for den altoppslukande lengten
etter nærleik


fredag 3. april 2020

Skine gjennom

innsida av fjeset ditt liknar
dei endelause fjellviddene, med myrull
opne vatn og ei endelaus sol

dette vakre som fyk over landskapet
formar det som skin gjennom

let oss som står på utsida og kikar inn
få del i noko større
enn me kan famne



onsdag 1. april 2020

Alltid noko

alltid noko å strekka seg etter,
noko som er der ute
like utanfor
rekkevidde

alltid noko å sjå etter,
noko som forsvinn
når eg vender auga
i den retninga

noko å vente på, noko å lengte etter
noko som held seg
nokre få centimeter
unna medvitet mitt

alltid noko å rømme ifrå,
noko som er der ute
like før, like utanfor
meg sjølv