det er den nakne sjela
du treff
med orda dine
blikket ditt
som eit omvendt svepeslag;
eg kjenner noko vert reparert
sår som gror
skorper som dekkjer over
lækjande straumar
og gyldne glimt
så kjem du inn i livet mitt,
ein solvarm bris
innover dei frostaude slettene
innanfor sjela
alt fyller du
med friske fargar
og strålande lys,
gjer meg til noko anna, noko meir
enn det eg var
og eg helsar deg velkomen,
du, etterlengta Konge
som no ryddar opp
i mi styrelause einsemd
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar