lyden av piskeslag
er endå berre eit sus i vinden
synet av blod mot brustein
er ei hildring, eit glimt
frå tider som kjem
smaken av vin og brød
skal aldri meir bli den same
men ikkje no, ikkje endå
kjensla av frost gjennom marg og bein
som ei einsemd, ei smerte
som ikkje kan lindrast
er endå bakom horisonten
men me kan sjå det kome,
i blikka, i stemmene, i kjensla av noko framand
i byen
lukta av ein ny vår,
spirer som snart trengjer gjennom molda
i ein fødsel som endå
er usynleg for både auge, hjarte og lengt
eit sus i vinden, ein lyd
langt bortanfrå -
noko som kjem
og vil endre alt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar