ein dag vert huset ei tidsmaskin,
berre vent!
ein dag vil det lette anker
og sveve sakte oppover
og drive av garde med vinden
flyte på luftstraumane over byen,
medan spikrar og gamle bilderammer
ramlar ut og dannar ein komethale
eit luftslott av ein draum
og her skal eg stå, i stova
med beina trygt planta og auga vendt framover
alltid framover
og lene meg inn i det som vert mi eiga tid,
ei rotlaus ferd i bane rundt jorda
- alt der nede er ein potensiell grunnmur
likevel
er ingen stadar verkeleg heime,
eg er ein reisande, i tidsmaskin
på veg mot høgare mål
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar